Min cut-and-paste-kropp
1.
Så en episode av Inside the Actors Studio for en stund tilbake med Alec Baldwin som gjest: ”You have to feel sexual”, sier han til de unge skuespillerne. ”You have to relate everything to sex.”
2.
Alec Baldwin viser hvordan man er mann på film. Han beveger seg omkring på scenen med skrittet som tyngdepunkt, slik at hele den store kroppen blir et instrument for kjønnsorganene.
3.
Husker noe fra en forelesning av Camille Paglia. Hun trekker frem Alec Baldwin som eksempel på en sexy mann, kaller ham "louche", riktig nyter ordet. "Looooouussjjjjjj".
4.
Og så var det i dokumentaren Steve McQueen: The Essence of Cool, at regissør Lawrence Kasdan snakker om hvordan McQueen hadde et eget instinkt for hva slags fysiske detaljer et kamera plukker opp.
5.
Jeg tenker mye på Steve McQueen og på Alec Baldwin og på Brad Pitt, og på at jeg kanskje burde flytte balansen i kroppen over til skrittet, liksom forankre alt der, og at jeg kanskje burde skrive fra skrittet også.
6.
Tony Sirico (Paulie Walnuts fra Sopranos) har stjålet kroppsspråket til James Cagney har han sagt, hvis ikke jeg husker helt feil.
7.
Hva er mindre sexy enn en fjorten år gammel fanboy? Vel, det er hva Ryan Gosling reduserer meg til. Han er virkelig den nye Steve McQueen. Jeg vil være som ham, og ikke bare sånn han er i Drive og The Place Beyond the Pines, altså kul, men sånn han er i The Notebook og i nazifilmen The Believer også.
8.
Forsøker å google ”the new steve mcqueen”, og får 42.800 resultat, men nesten alle artiklene handler om regissøren, bortsett fra en som handler om Daniel Craig. Man blir ikke den nye Steve McQueen bare fordi man har isblå øyne.
9.
Apropos regissøren Steve McQueen: Hva med filmen Shame? Hva med Michael Fassbender? ”Skulle ønske jeg var sexavhengig”, tenker jeg når jeg ser den filmen, bortsett fra det med å ha et incestuøst forhold med en suicidal søster og det å ikke kunne få ereksjon med en kvinne man faktisk bryr seg om. En usedvanlig vakker mann for øvrig, Michael Fassbender.
10.
Noen ganger øver jeg foran speilet som om jeg var en skuespiller. Noen ganger er jeg overrasket over å ha lykkes. Mange tror jeg har verdighet før jeg begynner å snakke med dem. Jeg lånte en svensk kopi av Stanislavskijs En skådespelares arbete med sig själv på biblioteket en gang, med den hensikt å benytte den som selvhjelpsbok.